Som ett mykt varm teppe svøpes døden rundt deg..Samtidig som sidene i eventryboken, det som var livet ditt, viskes ut, bokstav for bokstav...for tilslutt å ende som en vakker skatt i vinden....Som visker dine historier mellom bladene i trærne... Vi ser deg ikke, men kjenner deg som ett varmt vindpust, kanskje i et selskap med ett høstblad, ett snøfnugg, en myk regndråper eller en sommerfugl.....Hvil i fred Aasemann, i minnene våre vil du alltid være.