Frank Rignor Nilsen

Syv uker siden i dag. Savner deg sånn <3

6 uker siden :(

Livet er som ett maleri. Noen paletter har mørkere farger. Du starter med en lys farge, men bli mørkere etter som årene går. Noen sjatteringer i årenes løp, der fargen er lysere, det var fint og godt. Hvil i fred, kjære venn.

Du Frank .du var en solstråle der du satt da vi møttes.du ha alltid noe lurt el morsomt å si.er uendelig gla i deg.du var en go venn

Jeg husker deg første gang jeg så deg. Vi var begge på vei til første skoledag. Du hadde en gul ryggsekk som var litt for stor for deg. Det viste seg raskt at du hadde en og annen artig kommentar å si. Vi brukte å spille fotball i friminuttene. Det var alltid sjetteklassen mot resten. Det var her du ble sur på meg for første gang, da jeg ville jevne ut lagene ved å stille opp på det andre laget for de som ikke gikk i sjette.. Du mente det var urettferdig. Det gikk fort over. Du hadde på den tid god teknikk med ballen, selv om beina ikke gikk fort. Ungdomstiden var vanskelig. Vi mistet nære i vår vennskapskrets. Vi savner alle Andrè og Eva Britt. Du ble mer innesluttet og verden ble mer svart-hvitt. Vi vokste etter hvert fra hverandre, men hver gang vi møttes behandlet vi hverandre med respekt. Vi la uenigheter til side, og dyrket vennskapet basert på det vi var enige om. Jeg tok deg med på fotballkamp i Molde. Det var bare den ene gangen, fordi jeg hadde bare en to-seter bil. Vi hørte på musikk. Det gikk på Nazareth og Dio. Du lo da jeg prøvde å synge "Holy Diver" og fikk hosteanfall. "Prøv å ikke kjøre i grøfta". Den Nazareth-tatoveringa du har, er etter en tegning du fikk av meg da vi gikk på barneskolen. Jeg elsket å tegne på den tiden, og da spesielt Nazareth-coveret på "No mean City". En gang jeg var på vei mot Tverrfjellet, så jeg de utenfor huset. Jeg stoppet og slo av en prat. Det var en ganske reflektert versjon av deg jeg møtte. Du sa til meg: "Du er god. Hvis jeg er et speilbilde av alt som er galt, er du alt som er bra". Deretter smilte du og kalte meg en tulling, og vi begge lo høyt. I retrospekt kunne jeg ikke gi så mye av meg selv til deg. Vi var alt for ulike, men vi var like stae og urokkelige også. Vi er tross alt mennesker begge to. Vi må ta vare på det vi setter høyest. Vi to behandlet hverandre alltid med respekt, Frank. Det har jeg alltid satt høyt. La freden komme til oss alle.