Ingunn Hannasvik

Kjære, elskede Mamma! Jeg vil idag på Allehelgensdag fortelle litt om alle eventyr og opplevelser jeg har vært med på sammen med deg, og videre dele mine tanker. Fra min barndom husker jeg spesielt alle turene vi har vært på. En håndfull ganger besøkte vi forøyelsesparken Hunderfossen, hvor jeg badet i det store ballbassenget, fikk sett den stilfulle racerbilen Il Tempo Gigante og ikke minst fikk vandre gjennom trollgrotten mens jeg holdt Mamma godt i hånden. Spesielt trollet var spennende og skummelt, men jeg ville alltid tilbake! Du har alltid hatt en kjærlighet for fjell og hytter, og jeg kan med det erindre tilbake til en av mange bilturer da vi stoppet på Rondane og spiste rømmegrøt. Jeg var ikke gammel da, men ett så godt og ekte måltid spekket med tradisjon glemmer man aldri. Vi var titt og ofte å besøkte Karen og Eivind med hund og famile i Verdalen. Det var vårt andre hjem og det var bestandig strålende sol og fint vær der. De hadde et kjempestort hus med hage og for lille meg var det som å komme til ett storslått palass. Jeg kunne se huset fra milevis avstand når vi kom kjørende. Isåfall innbilte jeg meg det, men jeg tror det stemmer ganske bra. Grilling i hagen, crocket og andre utflukter var ofte på programmet. Vi koste oss skikkelig der! Du tok med deg meg og Bjørg Marit til dyreparken i Kristiansand i senere tid. Jeg husker også godt båtturen jeg, du, Per Martin og Bjørg Marit hadde til Gautøya som ligger fint plassert rett utenfor Tustna. Vi reiste til London for å feire din 50-års dag og fikk også sett musikalen We Will Rock You basert på rockebandet Queen. En magisk opplevelse! Du ville alltid at vi skulle få se nye og spennende ting, og ville alltid det beste for oss. Lysten og kjærligheten for å vandre i fjellet har du virkelig gitt meg. Vi har vært på mange turer i fjell, skog og mark. Jeg kan nevne bl.a Rondane, Høvringen, Todalen, Innerdalen og selfølgelig de gyldne Tustnafjellene. Vår gode , sprudlende og fantastiske Mamma! Man kunne begi seg til deg med problemstillinger og som oftest alltid få fornuftige råd og løsninger. Jeg vil også spesielt trekke fram de små, skumle og koselige spøkelseshistoriene du ofte hadde på lur, eller den stemningen du utspilte med din smittende og herlige latter under de mange spillkveldene vi hadde. Jeg velger å ikke gråte med deg videre, men istedet le med deg. Det er mye bedre, for da hører jeg latteren din igjen. Det er en god følelse. Det er nå gått en stund siden siden jeg snakket sist med deg. Jeg tenker fortsatt på når du kommer til å ringe meg for å høre hvordan jeg har det. Akkurat det kommer jeg desverre ikke til å få oppleve, men din tilstedeværelse er her for alltid. Du er ikke fysisk så nær oss lenger, men istedet litt lenger borte. Her om dagen gikk brannalarmen på kjøkkenet helt uten videre... og så stoppet den. De fleste ville sagt det var en teknisk feil. Men ikke jeg... Jeg tror du kom på besøk en liten tur for å vise ditt nærvær. Du vil alltid være med oss videre. Vi er så glad i deg! Hilsen fra din kjære sønn, Tore.